«Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt» er et gammelt ordtak som minner oss om å ikke ta noe for gitt før det er oppnådd. Likevel er det nettopp dette som ofte skjer når vi lar oss opprøre av et «dårlig» resultat. Vi blir fanget i våre egne forventninger og blir frustrert når utfallet ikke samsvarer med det vi hadde sett for oss.
Forventninger som kilde til frustrasjon
Frustrasjon, skuffelse og irritasjon er naturlige reaksjoner når resultatene av handlingene våre ikke lever opp til forventningene. Når en medarbeiders prioriteringer ikke samsvarer med våre egne, når beslutninger tas som går imot våre anbefalinger, eller når en prosess gir et annet utfall enn vi trodde, opplever vi en indre konflikt. Vi skaper et mentalt bilde av hvordan ting burde være, og blir skuffet når virkeligheten ikke matcher dette bildet.
Utfallet er nøytralt
I seg selv er ikke utfallet av en prosess, aktivitet eller forhandling «godt» eller «dårlig» – det er helt nøytralt. Det er først når vi måler det opp mot forventningene våre at det får en verdi. Det er i gapet mellom resultat og forventning at begrepene «godt» og «dårlig» oppstår. Et resultat som oppfyller eller overgår forventningene våre blir vurdert som «godt», mens et resultat som ikke møter forventningene blir sett på som «dårlig».
Subjektiv oppfatning av resultater
Dette perspektivet hjelper oss å forstå hvordan et forhandlingsresultat kan vurderes som «godt» av en part, mens den andre parten oppfatter det samme resultatet som «dårlig». Den ene parten fikk sine forventninger innfridd, mens den andre ikke gjorde det. Dette illustrerer hvor subjektive vurderingene våre av resultatene er.
Realistiske forventninger
Graden av samsvar mellom forventning og resultat spiller også en stor rolle. Et «godt» resultat kan også oppfattes som «dårlig» hvis det ikke er godt nok i forhold til forhåpningene våre. For eksempel, hvis vi forhandler frem en avtale som gir 30% salgsøkning når vi hadde forventet 50%, eller hvis en organisasjon implementerer en idé vi har utviklet på en annen måte enn vi hadde tenkt, kan vi ende opp med å bli skuffet over det som egentlig er et positivt resultat.
Dette kan skyldes urealistiske forventninger eller en sterk tilknytning til det ideelle utfallet. Vi kan bli så opptatt av det ønskede resultatet at vi ser på alle andre utfall som uakseptable.
Forskjellen mellom å få det som vi vil og å få det akkurat som vi vil
Det er en viktig forskjell mellom å få det som vi vil og å få det akkurat som vi vil. Det første handler om å nå målene våre, mens det andre handler om detaljene i hvordan målene nås. Denne nyansen er essensiell for å forstå og håndtere forventninger.
Aksept som strategi
Forventninger er den ene delen av ligningen; den andre delen er aksept. Evnen til å akseptere utfallet som det er, uten å dvele ved det som ikke ble slik vi ønsket, og heller fokusere på veien videre, er avgjørende. Dette betyr ikke at vi aldri skal utfordre resultatene eller kjempe for forbedringer, men vi må nøye vurdere om det er verdt tiden og ressursene å gjøre det.
Praktisk aksept i ledelse
Aksept handler om å stille de riktige spørsmålene: Er det riktig og viktig å bruke tid og ressurser på å utfordre dette utfallet? Hvis ja, hvorfor? Denne refleksjonen kan hjelpe oss å prioritere ressursene våre bedre og unngå unødvendig stress og frustrasjon.
Ved å balansere forventningene våre med en sunn dose aksept, kan vi navigere gjennom utfordringer med større ro og effektivitet. Dette perspektivet gir oss muligheten til å se resultater i et nytt lys, redusere unødvendig frustrasjon, og fokusere på det som virkelig betyr noe for organisasjonen og teamet vårt.
