En artikkel for deg som aldri søkte på lederstillingen – men som likevel endte opp med den. Denne artikkelen begynte med en samtale. Kjæresten min, som er mellomleder i en maritim bedrift, sa ganske direkte: «Jeg kjenner meg ikke igjen i de problemstillingene du skriver om. Jeg er ikke en sånn leder.» Ikke en sånn som leser bøker om ledelse på fritiden. Ikke en som brenner for utviklingssamtaler...
Du burde kanskje snakke med noen om dette
Om hvorfor det er helt normalt – og ganske smart – at ledere har noen å tenke høyt sammen med. Vi er veldig flinke til å være der for andre. Vi lytter. Veileder. Fanger opp stemninger i rommet som en slags emosjonell meteorolog. Men så hender det at vi går hjem etterpå og bare står og stirrer tomt inn i kjøleskapet i fem minutter. Ikke fordi vi er sultne, men fordi hjernen bare… trengte et sted å...
Denne e-posten burde faktisk vært et møte
Vi har jo hørt det før: «Denne møtet kunne vært en e-post.» Senest i en artikkel her på siden min i forrige uke. Og joda – noen ganger er det sant. Noen møter føles som en PowerPoint-presentasjon som har tatt fysisk form og fått kaffe. Det er som om informasjonen er på rømmen og alle later som om de jakter på den. Men – og her kommer det store, overraskende «men’et» – hva om vi har snudd dette...
Dette møtet kunne vært en e-post
Vi har alle vært der. Du logger deg på et møte, med en kaffekopp og et snev av håp. Tre kvarter senere sitter du igjen med to ting: et spørsmål om hvorfor du har brukt store deler av livet ditt i Teams, og en intens trang til å si: «Dette møtet kunne vært en e-post.» Og det kunne det jo. Likevel fortsetter vi. Ufortrødent. Pliktoppfyllende. Med kalenderen som en slags digital bingo – bare med...
Da vi fjernet veggene – og mistet hverandre litt på veien
Om åpne kontorlandskap, free seating og hvorfor vi begynte å lengte etter fast plass igjen. Vi har alltid hatt en dragning mot åpne landskap. I naturen – ja visst. I tankesettet – helt klart. I parforhold – vel, det kommer an på dagen. Men i arbeidslivet? Der har det vist seg at drømmen om det åpne rommet kan ha noen uventede bivirkninger. Som at vi ender opp med å føle oss… litt alene, sammen...
Når du er merkevaren
– Eller: Hvordan ikke bli en Elon i rampelyset For litt siden hadde jeg en sånn prat der det begynner med været og ender med eksistensiell uro. En god venn av meg, som leder et busselskap (ja, folk gjør det også), lente seg over kaffekoppen og sa: – Du, har du tenkt over hvor mye folk tolker deg ut fra jobben din? At du liksom er selskapet? Jeg nikket. Kanskje litt for fort. For i en tid der...