Vi har jo hørt det før: «Denne møtet kunne vært en e-post.» Senest i en artikkel her på siden min i forrige uke. Og joda – noen ganger er det sant. Noen møter føles som en PowerPoint-presentasjon som har tatt fysisk form og fått kaffe. Det er som om informasjonen er på rømmen og alle later som om de jakter på den.
Men – og her kommer det store, overraskende «men’et» – hva om vi har snudd dette helt på hodet? Hva om det noen ganger er e-posten som burde vært et møte? Hva om møter kan være noe mer enn bare en samling folk som later som de hører etter, mens de egentlig vurderer om de rekker å tine lasagnen til middag?
La oss se litt nærmere på det. Ikke fordi vi elsker møter (det hadde vært bekymringsverdig), men fordi vi tror de kan være nyttige. Altså virkelig nyttige. Ikke bare som tidssluk og kaffekonsum, men som relasjonsbygger, kreativ katalysator og – tro det eller ei – et slags eksistensielt rom. Ja, sannelig.
Møter som relasjonsbygging (eller: hvorfor Teams aldri slår småprat ved kaffemaskinen)
Vi mennesker er sosiale dyr. Det visste Aristoteles lenge før Slack ble oppfunnet. Vi trenger hverandre – ikke bare til å gjøre jobben, men for å skjønne hvorfor vi gjør den.
Et fysisk møte gir oss noe e-poster aldri klarer å formidle: tonefall, kroppsspråk og den subtile kunsten å nikke anerkjennende mens vi egentlig tenker på om vi har melk hjemme.
Når vi møtes, hører vi nyansene. Vi skjønner bedre hva folk egentlig mener, og vi får mulighet til å bygge relasjoner som faktisk holder når det stormer. Plutselig har vi ikke bare kollegaer – vi har medspillere. Og det er ganske mye mer verdt enn en velstrukturert e-post.
Møter som kreativitetskatalysator (aka: post-it-lappens storhetstid)
Stoikerne mente at de beste idéene oppstår i møtet mellom mennesker. Og mens vi ikke kan bekrefte at Seneca deltok på idédugnad med fargekodede notater, så er vi enige i poenget.
For kreativitet oppstår ofte i det uventede – når noen sier noe du aldri hadde tenkt på selv. Kanskje til og med noe du først tenker er litt rart. Og så plutselig… gir det mening. Og blir til en ny idé. Eller en løsning på noe vi har slitt med i ukevis.
I e-postland skjer det sjelden. Der er det én tanke, ett svar, og gjerne «Sendt fra min iPhone».
Møter som læringsarena (og ikke bare for de som snakker mest)
Møter kan være små kurs i lederskap, helt uten at vi merker det. Når noen viser empati, tør å være åpne, eller håndterer en vanskelig diskusjon med ro og respekt, lærer vi noe. Ikke nødvendigvis om temaet. Men om hvordan vi selv vil være – eller ikke være – som ledere.
Det er ikke alltid vi husker hva som ble sagt i møtet, men vi husker ofte hvordan det ble sagt. Og det setter spor. Små, men viktige.
Møter som strategiske verktøy (ja, virkelig – selv tirsdagsmøtet)
Strategi handler jo egentlig om å gjøre valg. Og de beste valgene tar vi ikke alene. Vi tar dem sammen – når vi lytter, diskuterer, vrir og vender på det som er viktig for oss.
I et godt møte får vi fram perspektiver vi ikke hadde tenkt på selv. Vi får testet idéene våre i sanntid, og vi bygger eierskap til de valgene vi tar. Det gjør strategien bedre. Og sannsynligheten for at folk faktisk følger den langt høyere enn om de bare får den tilsendt som en PDF.
Møter som eksistensielle refleksjoner (ja, det også)
Noen møter får oss til å stoppe opp litt. Ikke fordi agendaen er så spektakulær, men fordi vi plutselig snakker om hvorfor vi gjør det vi gjør. Om hva vi vil oppnå. Hvem vi vil være – som team, som ledere, som mennesker.
Det høres stort ut. Og det er det jo. Men det skjer faktisk – hvis vi gir rom for det.
Noen ganger er ikke møtet bare et møte. Det er en liten pause fra autopiloten. Et sted der vi husker at vi jobber med noe som betyr noe.
Så hva gjør vi med dette?
Hvis vi først skal ha møter (og det skal vi), kan vi i det minste gjøre dem litt mindre vonde og litt mer verdifulle. Her er tre små, men store grep:
- Møt med hensikt. Hva vil du oppnå? Hvilke spørsmål trenger svar? Hva er poenget? Still deg det før du sender innkallingen – og igjen før du trykker «Join meeting».
- Skap rom for alle stemmer. Still åpne spørsmål. Lytt ordentlig. Ikke bare til de som alltid snakker. Gi plass til de som trenger litt mer tid. Ofte har de mest på hjertet.
- Reflektér etterpå. Hva lærte du? Hva kunne vært bedre? Trenger du egentlig 60 minutter, eller hadde 45 holdt (og gitt folk tid til å tisse mellom møtene)? Tenk litt på det.
TL;DR:
- Relasjonsbygging: Møter gir oss kontakt, ikke bare kalenderpåminnelser.
- Kreativitet: Møter gjør idéutveksling mulig i sanntid.
- Læring: Vi utvikler oss som ledere ved å se og lære av hverandre.
- Strategi: Gode valg tas i fellesskap – helst med kaffe.
- Eksistens: Møter kan gi oss en følelse av retning og mening. Litt som en god TED-talk, bare med dårligere lyssetting.
Vil du gjøre møtene dine mer meningsfulle – uten å måtte innføre ståmøter i skogen med yoga og meditasjon? Ta kontakt, så tar vi en prat. Kanskje til og med i et… møte?
