Arthur Schopenhauer, en av de mest innflytelsesrike filosofene fra 1800-tallet, advarte mot faren ved å «lese seg dum». Denne advarselen er knyttet til hans syn på hvordan overdreven og ukritisk lesing kan føre til at individer mister evnen til selvstendig tenkning – 200 år før sosiale medier så dagens lys og aktualiserte advarselen hans.
Schopenhauer mente at for mye lesing fyller sinnet med andres tanker og innsikter, noe som kan hemme ens egen evne til original tenkning. Han sa at «Det å lese krever intellektuell aktivitet, men ikke kreativitet.» Med andre ord; mens lesing informerer oss, gir det oss ikke nødvendigvis den mentale treningen som er nødvendig for å utvikle egne ideer og innsikter.
Mangel på refleksjon
En annen – og viktigere – advarsel fra Schopenhauer er at konstant lesing kan føre til en mangel på refleksjon. Han fremhevet viktigheten av tid til å fordøye og reflektere over det vi har lest for å virkelig forstå og nyttiggjøre oss av informasjonen. Uten denne refleksjonen ender vi opp med ren overflatekunnskap som ikke er spesielt dypt forankret i vår egen tenkning.
Schopenhauer understreket verdien av selvstendig tenkning og den mentale disiplinen som kreves for å utvikle egne innsikter. Han mente at en person som er avhengig av bøker og andres tanker for inspirasjon, kan miste evnen til å tenke kritisk og selvstendig. «Den som aldri går ut over bøkenes rammer vil aldri bli en original tenker,» hevdet han.
Praktisk tilnærming
Schopenhauers advarsel har fortsatt relevans i dag, spesielt i en tid hvor informasjon er mer tilgjengelig enn noensinne, og hvor algoritmer fort bidrar til å bygge ekkokamre. Med konstant tilgang til informasjon gjennom internett og sosiale medier, kan vi lett gå i fella ved å ta til oss store mengder informasjon uten å gi oss tid til å tenke kritisk eller reflektere over det vi leser, hører eller ser.
Fra et praktisk perspektiv anbefalte Schopenhauer en balansert tilnærming til lesing. Han foreslo at vi bør lese for å få innsikt og inspirasjon, men at vi også må sette av tid til å reflektere og utvikle våre egne tanker. Det er viktig å skille mellom å lese for å tilegne seg kunnskap og å lese som en flukt fra å tenke selv.
Å unngå å «lese seg dum» handler derfor om å finne en balanse mellom å tilegne seg informasjon og å utvikle egen innsikt gjennom refleksjon og selvstendig tenkning. Her er noen strategier vi kan bruke for å oppnå denne balansen:
Kritisk lesing
Det første trinnet for å unngå å lese oss dumme er å praktisere kritisk lesing. Dette innebærer å ikke bare akseptere informasjonen vi leser, men å stille spørsmål ved den og analysere den nøye. Vi bør alltid vurdere forfatterens bakgrunn, intensjoner og potensielle bias. Kritisk lesing gjør oss mer bevisste på kvaliteten på informasjonen vi tar til oss.
Refleksjonstid
Det er viktig å sette av tid til refleksjon etter å ha lest noe. Dette kan gjøres ved å ta pauser for å tenke over det vi har lest, og hvordan det relaterer seg til våre egne erfaringer og kunnskap. En effektiv metode er å føre en journal der vi noterer ned tanker, innsikter og spørsmål som oppstår under lesingen. Dette hjelper oss med å bearbeide informasjonen og å integrere den i vår egen forståelse.
Faren min, som er pensjonert lærer, skriver ofte notater i margen på bøker han leser. Vi leser en del av de samme bøkene, og det er alltid interessant å låne bøker av ham. Det gir et ekstra perspektiv på innholdet i boka, som jeg ikke ville fått om jeg bare kjøpte den samme boka selv.
Aktiv bruk
En annen måte å unngå å lese oss dumme på er å aktivt bruke det vi har lært. Dette kan være å diskutere det med kolleger, implementere nye ideer i arbeidsprosessene våre, eller bruke det til å løse konkrete problemer. Aktiv bruk forsterker læringen og hjelper oss med å se hvordan teorien fungerer i praksis.
Begrens lesingen
I stedet for å konsumere store mengder informasjon, kan vi fokusere på kvalitetsressurser som virkelig gir verdi. Det kan være nyttig å være selektiv med hva vi leser og fokusere på materiale som er relevant for de målene vi har satt oss og de utfordringene vi møter. Dette kan også innebære å lese færre bøker, men med større dybde.
Vi kan bruke tiden vi sparer ved å begrense lesingen vår til å utvikle vår egen tenkning. Dette kan gjøres gjennom skriving, problemløsning, og kreativ tenkning. Ved å dyrke egne ideer og teorier, blir vi mindre avhengige av andres tanker og mer selvsikre i våre egne vurderinger.
Diskusjonsgrupper
Deltakelse i diskusjonsgrupper eller lesesirkler kan være svært nyttig. Gjennom diskusjoner med andre kan vi få nye perspektiver, vi kan teste våre egne ideer, og få en dypere forståelse av materialet. Dette samarbeidet fremmer kritisk tenkning og hjelper oss med å utfordre og finpusse våre egne synspunkter.
Balanse mellom lesing og erfaring
Som ledere er det viktig å balansere teoretisk kunnskap med praktisk erfaring. Vi bør bruke det vi leser som et verktøy for å forbedre lederegenskapene og strategiene våre, men alltid med et kritisk blikk og vilje til å justere hypoteser og teorier basert på faktiske resultater og erfaringer.
TL;DR
Schopenhauers advarsel mot å «lese seg dum» er en påminnelse om viktigheten av å balansere lesing med refleksjon og selvstendig tenkning. For ledere og andre som søker å forbedre sine ferdigheter og innsikter, innebærer dette å lese med et kritisk sinn, stille spørsmål, og ta seg tid til å utvikle egne tanker og strategier.
