Tagorganisasjonskultur

Når ting går til helvete: Kriseberedskap som lederkompetanse

Hvordan (vi prøver å) møte det ukjente med strategi, varme og en viss indre uro. Innimellom skjer det. Alt rakner. Ikke nødvendigvis med et brak – noen ganger er det bare en stille «eh… dette var vel ikke planen?»-følelse som sniker seg inn. En nøkkelperson forsvinner. Et datasystem går ned. Leverandøren vi har lent oss på i ti år? Konkurs. Vi sitter der med kaffekoppen og en følelse av at...

Du burde kanskje snakke med noen om dette

Om hvorfor det er helt normalt – og ganske smart – at ledere har noen å tenke høyt sammen med. Vi er veldig flinke til å være der for andre. Vi lytter. Veileder. Fanger opp stemninger i rommet som en slags emosjonell meteorolog. Men så hender det at vi går hjem etterpå og bare står og stirrer tomt inn i kjøleskapet i fem minutter. Ikke fordi vi er sultne, men fordi hjernen bare… trengte et sted å...

Dette møtet kunne vært en e-post

Vi har alle vært der. Du logger deg på et møte, med en kaffekopp og et snev av håp. Tre kvarter senere sitter du igjen med to ting: et spørsmål om hvorfor du har brukt store deler av livet ditt i Teams, og en intens trang til å si: «Dette møtet kunne vært en e-post.» Og det kunne det jo. Likevel fortsetter vi. Ufortrødent. Pliktoppfyllende. Med kalenderen som en slags digital bingo – bare med...

Da vi fjernet veggene – og mistet hverandre litt på veien

Om åpne kontorlandskap, free seating og hvorfor vi begynte å lengte etter fast plass igjen. Vi har alltid hatt en dragning mot åpne landskap. I naturen – ja visst. I tankesettet – helt klart. I parforhold – vel, det kommer an på dagen. Men i arbeidslivet? Der har det vist seg at drømmen om det åpne rommet kan ha noen uventede bivirkninger. Som at vi ender opp med å føle oss… litt alene, sammen...

Verdier uten virkning? Velkommen til floskelfabrikken

La oss være ærlige: Vi har alle sett det. PowerPointen med ordene «åpenhet», «tillit», «innovasjon» – gjerne i fet skrift, midtstilt, med et bilde av en fjelltopp i bakgrunnen. Og vi har nikket. Litt tomt. Kanskje fordi vi vet at det ikke stemmer. Ikke helt. Ikke alltid. I teorien skal verdiene våre være rettesnora for alt vi gjør. I praksis blir de ofte liggende igjen i strategidokumentet sammen...

Når prosessen tar all plass – og resultatet må sitte bakerst i bussen

Det begynner ofte med de beste intensjoner. Et nytt skjema her, et rapporteringsverktøy der, og plutselig har vi skapt en organisasjon der det tar tre godkjenninger å bestille kulepenner – og fem for å avbestille dem igjen. Vi sier at vi er opptatt av resultater. Men ofte virker det som vi er enda mer opptatt av hvordan resultatene blir til. Såpass opptatt, faktisk, at vi risikerer å miste selve...

Artikler om